Avskjeden denne gangen har vært en litt annen enn hva jeg har opplevd andre ganger.
En selvsagt grunn er at jeg er eldre enn første gangen jeg dro ut på denne måten, fra alt og alle for lengre tid. Første gangen var jeg seksten-sytten og alt var bare eventyr og spenning. Ett år? Ikke no’ problem. Jeg skulle jo ut og oppleve! Ut å skape meg et helt nytt liv fra bunn av på egenhånd, med blanke ark og fargestifter tell! Det var spenning og naivitet som gjennomsyret avreisen. Jeg var nok klar over at jeg hadde et naivt forhold til det. Til en viss grad. Men den deilige følelsen av spenning og eventyr, løfter om det ukjente, nye horisonter og muligheter, -overskygget den innsikten..
Siden den gang har jeg prøvd flere ganger og denne gangen har det vært med en langt mer satt ro over det hele. Som jeg selv har forklart samtlige ganger har dette vært den gangen jeg har vært minst organisert men likevel mest rolig opp mot avreise.
Jeg har heller aldri vært så trist for å dra fra Norge før, spenningen har alltid overskygget den følelsen.
De siste dagene har jeg tenkt mer på alt jeg drar fra, -aller mest på alle jeg drar fra heller enn på alt jeg drar til.
En selvsagt grunn er at jeg er eldre enn første gangen jeg dro ut på denne måten, fra alt og alle for lengre tid. Første gangen var jeg seksten-sytten og alt var bare eventyr og spenning. Ett år? Ikke no’ problem. Jeg skulle jo ut og oppleve! Ut å skape meg et helt nytt liv fra bunn av på egenhånd, med blanke ark og fargestifter tell! Det var spenning og naivitet som gjennomsyret avreisen. Jeg var nok klar over at jeg hadde et naivt forhold til det. Til en viss grad. Men den deilige følelsen av spenning og eventyr, løfter om det ukjente, nye horisonter og muligheter, -overskygget den innsikten..
Siden den gang har jeg prøvd flere ganger og denne gangen har det vært med en langt mer satt ro over det hele. Som jeg selv har forklart samtlige ganger har dette vært den gangen jeg har vært minst organisert men likevel mest rolig opp mot avreise.
Jeg har heller aldri vært så trist for å dra fra Norge før, spenningen har alltid overskygget den følelsen.
De siste dagene har jeg tenkt mer på alt jeg drar fra, -aller mest på alle jeg drar fra heller enn på alt jeg drar til.
Stians bortgang og begravelsen hans i går har uten tvil satt sitt preg på det å dra fra denne gangen. Han dro fra familien og vennene sine i Norge til et spennende eventyr i Kairo uten å ane at det skulle bli det siste eventyret hans. Men til gjengjeld levde han det også til fulle, og det er jeg sikker på at han ville ha belært oss andre om, dersom han hadde hatt muligheten nå. Han ville vel blitt fornærmet dersom han så oss la magien ved våre eventyr og ekspedisjoner ødelegges av at han selv ikke fikk muligheten til å fullbyrde alle sine eventyrlige planer. Så det er det minste vi kan gjøre for ham, å sørge for å vise ham at vi gjennomfører de planene vi har drømt om å gjennomføre, og at de erfaringene og verdiene vi tar med oss fra opplevelsene våre blir respektfullt skjøttet og brukt til beste for andre.
Men her jeg sitter på flyet fra Norge nå, Stian, på vei bort fra alle jeg bryr meg slik om. Fra alle de vidunderlige, herlige og fantastiske menneskene som livet mitt er så fullt av. –Kan jeg ikke hjelpe for å synes at jeg er en eneste stor selvmotsigelse.
Men på den annen side, hva slags ”meg” hadde jeg vært hvis jeg ikke hadde gjort det? La meg få skyte inn her med et sitat fra ”Brødrene Løvehjerte” som svar på tiltale: - ”Bare en liten lort.”
Hils til Narnia, Stian.
Men på den annen side, hva slags ”meg” hadde jeg vært hvis jeg ikke hadde gjort det? La meg få skyte inn her med et sitat fra ”Brødrene Løvehjerte” som svar på tiltale: - ”Bare en liten lort.”
Hils til Narnia, Stian.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar