Om å ikke bite bamsen i beinet.

Vi sitter å spiser middag rundt det lille bordet i stua. Selwa kommer hylgråtende inn med hele bamsesamlingen i armene.
Alle unntatt èn bamse er med….
Ahmed har tatt den ene bamsen, og er veldig fornøyd med det. I stedet for trøst får Selwa til sin overraskelse en formaning om å dele. Det lå ikke i planene hennes og hun forsvinner hylende med resten av bamsene for å slikke sine sår. Med jevne mellomrom presser hun ut en demonstrativ hylgråt fra rommet ved siden av. Ahmed er fornøyd med utfallet og fikler fasinert med bamsen mens han for sikkerhetsskyld planter flagget sitt på bamsen med ”Dubbiiii”, ”Bamsen miiin”.
Til Ahmeds forskrekkelse forsvinner bamsen ut av hendene hans på mystisk vis. Han ser opp og ser at beinet til bamsen er på vei mot munnen til AbdalAziz! Ahmed skvetter voldsomt og frykten lyser ut av øynene hans. –Neeeeeei!! Rekker han å skrike ut, og bamsen får beholde beinet.

Aziz ler, vi ler av den oppriktige frykten i øynene til Ahmed ved trusselen om at Aziz skulle bite i beinet til bamsen. Vi spiser videre mens vi humrer. Når vi igjen ser bort på Ahmed har han bestemt seg for å på egenhånd å finne ut hva som var så attraktivt med å spise på beinet til bamsen.
-Nei Ahmed! Ikke spise på beinet til bamsen! Han får vondt!
Ahmed ser forskrekket opp fra bamsebeinet. Aziz tar bamsen fra Ahmed, og til hans store skrekk begynner bamsen å bite på alle de andre som sitter rundt stuebordet! Den prøver seg først på Amed som forskremt slipper unna bak stolryggen til Bestefar Ahmed. Aziz blir det første offeret til den grønne bamsen, men den beveger seg videre til selveste Bestefar Ahmed og biter ham i hånda! Bamsen tar en biterunde og stopper ikke før den har tatt med seg hele tommelen til Khalto Helene, hun rare, med det helt tydelig hennafargede håret som ingen tør å innrømme er hennafarget. (Det er jo ingen som kan ha så lyst hår uten å ha farget det med henna!) Bamsen setter seg heldigvis på bordet igjen. Ahmed gjemmer seg bak Bestefar. Men Aziz presser ham ut i en konfrontasjon med bamsen. Alle sanser stritter imot å nærme seg det lille grønne beistet. Etter et par forsøk hvor bamsen kanskje kunne ha forsøkt å bite ham og Ahmed hopper bak bestefar igjen, tør han nærme seg nok til å finne ut hva som kan roe ned denne mannevonde bamsen. Det viser seg at det eneste som var i veien, var at bamsen hadde vondt i beinet etter at Ahmed hadde bitt ham. Det eneste den trengte var en klem og et kyss fra en hengiven og angrende Ahmed, det får den.
”Men for sikkerhets skyld” tenker Ahmed ”er det nok best at jeg tar med denne bamsen tilbake til storesøster Selwa.”